Om forbrukerkjøpsloven
I Norge blir kjøp og salg mellom forbrukere og næringsdrivende regulert av Forbrukerkjøpsloven. Loven definerer forbrukerkjøp som «salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet». Med forbruker mener loven «en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet».
Loven har til formål å sikre forbrukere rettigheter, og inneholder således et forbrukervern. Loven bestemmer blant annet at det ikke kan gjøres avtale til skade for en forbruker, som avviker fra lovens regler.
Loven ble endret fra 1. januar 2024 – gjennomføring av EU-direktiv 2019/771
Fra 1. januar 2024 ble forbrukerkjøpsloven endret på flere områder. Endringen innebar at forbrukervernet, som allerede lå i loven, ble ytterligere forsterket.
Bakgrunnen for endringene i forbrukerkjøpsloven var EU sitt forbrukerkjøpsdirektiv, som ble vedtatt den 20. mai 2019. Forbrukerkjøpsdirektivet hadde til formål å bidra til et velfungerende indre marked, og samtidig sikre et høyt beskyttelsesnivå for forbrukere.
I september 2021 sendte departementet endringsforslagene, som ble foreslått som følge av direktivet, på høring. Etter høringsrunden ble saken sendt til Stortinget, som vedtok lovendringene i juni 2023. Endringene i forbrukerkjøpsloven gjennomfører derfor også forbrukerkjøpsdirektivet i norsk rett.
Endringene ble besluttet å skulle gjelde fra 1. januar 2024.
Enkelte viktige endringer
Forbrukerkjøpsloven er endret på flere områder. I følge departementet er loven mer moderne og mer tilpasset den teknologiske utviklingen i samfunnet. En av endringene gjelder for eksempel at forbrukere vil ha krav på oppdateringer knyttet til digitale løsninger, slik at både maskinvare og programvare skal holde i minst fem år. Loven omfatter derfor digitale ytelser, noe den tidligere loven ikke gjorde. Selgeren skal etter endringer sikre at kjøperen får informasjon om og får levert oppdateringer som er nødvendige for at produktet fortsetter å være i samsvar med lovens krav til varen.
En annen viktig endring i loven er at perioden som selger har ansvaret for å bevise at et produkt ikke har mangler, utvides fra seks måneder til to år. Dette innebærer at feil som viser seg innen to år etter levering, antas å ha vært til stede ved levering såfremt selgeren ikke kan bevise noe annet. Det ligger således en «presumsjon» for at mangelen var til stede ved levering, selv om den først viser seg 22 måneder etter levering.
Etter endringer stilles det også strengere vilkår for at selgeren kan fravike kravene til tingen som skal selges. Dersom det er egenskaper ved tingen som avviker fra de alminnelige krav, må forbrukeren ha blitt spesielt opplyst om at en bestemt egenskap ved tingen ville avvike fra kravene, samt å ha uttrykkelig og særskilt akseptert dette. Endringen legger således til rette for at det vil være enklere for forbrukeren å heve kjøpet eller få prisavslag ved mangel, dersom det er avvik i tingens egenskaper.
Tidligere ga forbrukerkjøpsloven selgere anledning til å selge tingen med forbehold «som den er» eller «AS IS-klausuler». Departementet mente imidlertid at det som følge av direktivets regler, ikke lenger ville være adgang til å ta generelle forbehold. Forbrukerkjøpsloven inneholder derfor ikke adgang til å ta generelle forbehold. Dette vil kunne gi konsekvenser, særlig der ting selges brukt. I forarbeidet til loven mener likevel departementet at det ikke vil være uten betydning for mangelsbedømmelsen at tingen ble solgt som brukt. Det vises til at det blant annet kan inngå i den generelle vurderingen av hvilke krav som kan stilles til tingen. Hvordan dette vil praktiseres, gjenstår å se.
Det er også gjort endringer i reglene om selgerens muligheter for å rette mangler ved tingen. Endringen innebærer innstramminger i selgerens adgang til å gjøre rettingsforsøk av samme mangel. Etter endringen kan en forbruker nekte ytterligere retting dersom et tidligere rettingsforsøk ikke har vært vellykket, med mindre det er rimelig at selgeren får et nytt forsøk. Det er således selgeren som for tilfelle må godtgjøre at det er rimelig at det gis et rettingsforsøk nr. 2. I høringsrunden var det enkelte som fryktet at endringen ville være egnet til konflikt, men hvordan praksis vil bli gjenstår også her å se.
Våre advokater i Molde har bred erfaring innen kjøpsrettslige spørsmål, og bistår både forbrukere og næringsdrivende i spørsmål som gjelder salg og kjøp av varer og tjenester.