1. Innledning
Når den ene av ektefellene dør, oppstår det noen særegne arverettslige spørsmål.
Gjenlevende ektefelle må avklare om vedkommende kan og vil sitte i uskiftet bo. Ordningen uskiftet bo er ikke tema her. Kort forklart innebærer et uskiftet bo at det ikke skjer noe arveoppgjør etter førstavdøde ektefelle – arveoppgjøret utsettes til også lengstlevende ektefelle dør.
Dersom den lengstlevende ikke ønsker å eller kan sitte i uskiftet bo, skal det skje et arveoppgjør etter førstavdøde ektefelle.
Ved skifte etter førstavdøde ektefelle mens lengstlevende ektefelle lever er det viktig å være klar over at det skal skje et såkalt sammensatt skifte. Vi skal her gi en helt kort forklaring på denne prosessen.
Et sammensatt skifte er en todelt prosess, skifte skjer i to omganger:
- Ektefelleskifte. Skifte mellom ektefellene, noenlunde likt som om ekteskapet avsluttet ved skilsmisse. I denne prosessen er formålet å avklare hva som utgjør førstavdødes dødsbo.
- Skifte av avdødes dødsbo. Lengstlevende ektefelle skal som utgangspunkt ha arv etter førstavdøde.
2. Ektefelleskifte
Ektefelleskifte innebærer at det skal avklares hva ektefellene – avdøde og gjenlevende – har krav på etter ekteskapet.
Her skal begge ektefellenes verdier, formuer og gjeld tas i betraktning. Det skal avklares om avdøde og/eller gjenlevende hadde særeie, grunnlag for å kreve skjevdeling m.m. Som utgangspunkt er dette ektefelleskifte nokså likt som det økonomiske oppgjøret etter en skilsmisse.
Men det er altså viktig å være klar over at ved et sammensatt skifte etter en avdød ektefelle skal også gjenlevende ektefelles økonomi inn i beregningene.
Normalt har ektefellene felleseie, og da skal avdøde ektefelle ha halvparten.
Dette er en noe forenklet fremstilling. Et slikt ektefelleskifte kan reise en rekke spørsmål, men disse er ikke tema nå.
Gjenlevende ektefelle overtar og beholder det vedkommende har krav på. Avdøde – dødsboet – overtar og beholder det avdøde har krav på, og det er dette som da utgjør dødsboet.
3. Dødsboskifte
Når det er avklart hva avdøde har krav på etter ektefelleskifte, vet vi hva som utgjør avdødes dødsbo.
Dette dødsboet er det som skal fordeles som arv etter førstavdøde.
Gjenlevende ektefelle har krav på arv etter førstavdøde, samtidig som gjenlevende ektefelle har krav på sin del i ektefelleskifte, se punkt 2.
Av dødsboet skal gjenlevende ektefelle arve ¼ om førstavdøde hadde livsarvinger og ikke annet er bestemt i testament.
Hvordan fordelingen av dødsboet etter førstavdøde blir i andre tilfeller, avhenger av om det ble utarbeidet testament, hva gjenlevende etterlot seg av familie m.m. Vi går ikke nærmere inn på dette her.
4. Avslutning
Hensikten her har vært å vise at et skifte etter en ektefelles død normalt skjer i to prosesser.
Det er viktig å være klar over at også gjenlevende ektefelles økonomiske forhold normalt skal inntas i beregningene.
I de ulike fasene av et slikt sammensatt skifte kan det oppstå en rekke (vanskelige) spørsmål og vurderinger.
I praksis har for eksempel spørsmålet om hvem av gjenlevende eller dødsboet som faktisk skal overta hvilke verdier stor praktisk betydning. For eksempel kan det dreie seg om ektefellenes felles bolig. Dette vil ha betydning for hvilke beløp som eventuelt skal føres enten fra dødsboet og over til gjenlevende ektefelle, eller omvendt. Slike spørsmål kan være egnet for en egen redegjørelse, så vi går ikke inn på dette nå. Advokatene i Larhammer Aarseth Advokatfirma i Molde har lang erfaring med saker som omhandler arv og sammensatte skifter og kan bistå i slike saker.