1. Finansdepartementet endrer forsinkelsesrenten fra 1. juli 2023
Fra og med 1. juli 2023 vil rentesatsen for forsinkelsesrenten være 11,75 prosent.
Fra 1. januar 2023 var renten 10,75 prosent, og endringen i juli innebar derfor en økning av den tidligere rentesatsen.
2. Litt om forsinkelsesrenter
Dersom man ikke betaler regningene sine i tide, vil man måtte påregne å betale forsinkelsesrenter. Dette følger av lov om renter ved forsinket betaling m.m (forsinkelsesrenteloven). Den som har et krav på penger, skal selvsagt ikke tape på for sen betaling. I jusen kalles for sen beting ofte for «betalingsmislighold», noe som i avtaleretten som hovedregel vil anses som et avtalebrudd.
Forsinkelsesrenteloven gir vilkår for når man kan kreve forsinkelsesrente. Det får frem i § 2 at:
«Fordringshaveren kan kreve rente etter denne lov (forsinkelsesrente) når kravet ikke innfris ved forfall. Renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien, og ellers fra 30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Påkrav kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom skyldneren uttrykkelig har godtatt dette.»
Hva man kan kreve i forsinkelsesrenter, vil imidlertid kunne variere. Som det fremgår nedenfor er det Finansdepartementet som vedtar forsinkelsesrentesatsen, men loven gir adgang til å avtale både en høyere og lavere sats.
Selv om partene i en avtale har avtalefrihet, vil avtaler som er urimelige eller i strid med god forretningsskikk, kunne lempes/endres eller anses som ugyldige etter avtalelovens regler. Det er likevel ikke anledning til å avtale en høyere forsinkelsesrente enn det som Finansdepartementet fastsetter dersom skyldneren, altså den som skylder penger, er forbruker.
3. Myndighet til å fastsette forsinkelsesrente
Det er Finansdepartementet som er gitt myndighet til å fastsette rentesatsen for forsinkelsesrenten. Forsinkelsesrenten skal fastsettes hvert halvår i egne vedtak, men vedtakene trenger ikke nødvendigvis å endre selve satsen. Departementet kan i vedtaket også videreføre tidligere rentesats.
Finansdepartementets vedtak får virkning fra 1. januar og fra 1. juli hvert år.
4. Den nærmere fastsettelsen av forsinkelsesrenten
Finansdepartementets rentefastsetting er regelstyrt, og det er gjennom forskrift gitt retningslinjer for hvordan rentesatsen skal settes. Det går frem av retningslinjene at:
«Selv om forsinkelsesrenten nå skal fastsettes hvert halvår, er det ikke nødvendigvis slik at rentens nivå endres hvert halvår. I dette ligger kun en plikt til å fatte nytt vedtak hvert halvår. Departementet vil fastsette ny forskrift (endringsforskrift) hvert halvår, også dersom det ikke skjer noen endring av rentesatsen.
Som nevnt ovenfor er utgangspunktet at forsinkelsesrenten skal være summen av Norges Banks pengepolitiske styringsrente per 1. januar og 1. juli tillagt minst 8 prosentpoeng, jf. § 3 første ledd. Dette betyr at departementet må avvente fastsettelse av forsinkelsesrentesatsen inntil Norges Banks siste rentemøte før disse datoene er avholdt hvert år. Departementet tar sikte på å fastsette renten så snart som mulig etter disse tidspunktene. I praksis vil dette imidlertid bety at fastsettelsen av forskriften etter omstendighetene vil kunne komme tett opp til ikrafttredelsestidspunktet for forskriften.
Videre er det den pengepolitiske styringsrenten tillagt minst 8 prosentpoeng som skal være forsinkelsesrenten. Dette betyr at departementet kan gjøre et større påslag enn 8 prosentpoeng dersom det er grunnlag for dette, men altså ikke lavere enn 8 prosentpoeng. Hensynet bak forsinkelsesrenten er blant annet å motivere til rettidig betaling av fordringer. Departementet vil ved fastsettelsen av rentesatsen ha som utgangspunkt at påslaget på den pengepolitiske styringsrenten bør ligge på 8 prosentpoeng. Etter det Finansdepartementet kjenner til, gjøres det i Danmark et påslag på 8 prosentpoeng på den offisielle utlånsrenten fastsatt av Nationalbanken. I Sverige gjøres det et påslag på 8 prosentpoeng på referanserenten, som er den renten Riksbanken brukte ved den siste vesentlige refinansieringstransaksjon før det gjeldende kalenderhalvår forsinkelsesrenten fastsettes for.»
5. Avslutning
Pengekrav og spørsmål om forsinkelsesrenter oppstår når noen yter en tjeneste gjennom salg av varer eller tjenester, og skyldneren avstår fra å betale i tide. Ofte har det enkelte pengekravet bakgrunn i en bakenforliggende tvist, for eksempel at en kjøper er misfornøyd med utførelsen av tjenesten. Samtidig vil den som har gitt tjenesten ofte oppleve den manglende betalingen å være et avtalebrudd. Våre advokater i Molde bistår både private og næringsliv i spørsmål som oppstår knyttet til pengekrav, herunder også de bakenforliggende konfliktene.