1. Om omstøtelse i konkurs
Dersom et selskap går konkurs vil tingretten oppnevne en bostyrer, som i de fleste tilfeller vil være en advokat. Bostyreren er underlagt en rekke oppgaver knyttet til å sikre verdiene i selskapet, samt å gjennomgå de økonomiske forholdene i bedriften. Formålet er at kreditorene, altså de som ikke har fått betalt for sine tjenester eller varer, skal få dekket sine krav så langt det er mulig. Bostyreren skal altså arbeide for kreditorene og kreditorfellesskapet.
En sentral del av bostyrerens arbeid vil være å undersøke om skyldneren har foretatt disposisjoner, for eksempel utbetalinger, som er skadelige for kreditorene. Dersom skyldneren, med visshet om at selskapet har svært dårlig økonomi, «tapper» bedriften for midler like før konkursen, vil de fleste reagere negativ på dette. Dette kan for eksempel skje ved ekstraordinære utbetalinger, sikkerhetsstillelse av gjeld og gaver.
For å forhindre og rette opp «kreditorskadelige» disposisjoner, har lovgiver gitt regler som gir adgang for bostyrer å kreve omstøtelse. Ved omstøtelse vil boet kreve at den andre parten må fralegge seg den berikelsen vedkommende har oppnådd ved disposisjonen. Ved gaver må typisk gaven leveres tilbake.
Reglene om omstøtelse finner vi i dekningsloven kapittel 5.
2. Omstøtelse hvor den annen part ikke har vært i god tro – den subjektive omstøtelsesregelen i dekningsloven § 5-9
I dekningsloven § 5-9 finner vi den såkalte subjektive omstøtelsesregelen. Regelen innebærer en vurdering av den ene partens gode tro, noe som gjenspeiles i overskriften til bestemmelsen som lyder «Omstøtelse hvor den annen part ikke har vært i god tro.». Bestemmelsen lyder slik:
«Disposisjoner som på en utilbørlig måte begunstiger en fordringshaver på de øvriges bekostning eller unndrar skyldnerens eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne eller forøker skyldnerens gjeld til skade for dem, kan omstøtes dersom skyldnerens økonomiske stilling var svak eller ble alvorlig svekket ved disposisjonen, og den annen part kjente eller burde kjent til skyldnerens vanskelige økonomiske stilling og de forhold som gjorde disposisjonen utilbørlig.»
For at en disposisjon skal kunne omstøtes etter regelen, er det flere vilkår som må være oppfylt. Som det fremgår av ordlyden må disposisjonen være utilbørlig, den må innebære en kreditorbegunstigelse til skade for kreditorfellesskapet, og medkontrahenten måtte være vitende om den vanskelige økonomiske stillingen til skyldneren.
Om den enkelte disposisjon kan anses som omstøtelig, vil måtte bero på en konkret vurdering av de vilkårene som regelen oppstiller.
3. Nærmere om vilkåret om skyldnerens økonomiske stilling
Som det fremgår av ordlyden er et av vilkårene at omstøtelse bare kan skje dersom skyldnerens «økonomiske stilling var svak eller ble alvorlig svekket ved disposisjonen».
Tidligere har det vært anført og lagt til grunn at vilkåret om den økonomiske stillingen innebar at skyldneren måtte bli insolvent ved disposisjonen, altså at det var disposisjonen i seg selv som hadde insolvensvirkning. Høyesterett har nylig behandlet en sak hvor det konkrete spørsmålet var hva som ligger i vilkåret om at den økonomiske stillinga til skyldneren «var svak eller ble alvorlig svekket», se HR-2022-735. Lagmannsretten hadde for sin forståelse av vilkåret vist til et en tidligere NOU fra 1972, hvor det framgikk at «skyldneren må være eller bli insolvent ved disposisjonen, og begunstigelsen, unndragelsen eller gjeldsøkningen må skje på en utilbørlig måte».
Høyesterett gjennom den ovennevnte dommen avklart forståelsen av vilkåret. Det uttales i avsnitt 21 og 22 i dommen at:
«Formuleringa «var svak eller ble alvorlig svekket» vart altså vald for nettopp å distansere seg frå det føreslegne insolvensvilkåret. Ordlyden som vart vedteken inneber at ein disposisjon kan bli omstøytt etter dekningslova § 5-9 utan at det blir ført prov for at skuldnaren var insolvent på disposisjonstidspunktet eller vart insolvent som følgje av disposisjonen. Det vil såleis etter tilhøva kunne vera tilstrekkeleg at disposisjonen skjedde på eit tidspunkt då skuldnarens økonomi var inne i ein kritisk fase, og ei utvikling i retning av insolvens og konkurs var noko ein måtte rekne med.
Lagmannsrettens dom byggjer derimot på at vilkåret «var svak eller ble alvorlig svekket» er eit krav om insolvens – slik dette omgrepet er definert i konkurslova § 61. Dette er feil lovtolking»
4. Virkningen av subjektiv omstøtelse – avslutning
Virkningen av omstøtelse etter den subjektive omstøtelsesregelen er regulert i en egen bestemmelse i dekningsloven § 5-12. Foreligger vilkårene for omstøtelse etter § 5-9, kan boet kreve at den annen part erstatter boet det tap det er blitt tilføyd ved den omstøtelige disposisjon.
Dersom boet forlanger det, skal oppgjøret skje ved at hver av partene leverer tilbake det mottatte, for så vidt dette er i behold og tilbakelevering kan skje uten urimelig verdispille. Boet kan da også kreve at den annen part erstatter ytterligere tap som boet er blitt tilføyd ved den omstøtelige disposisjonen.
Våre advokater har bred erfaring innenfor konkursrett. I tillegg til å være bostyrere, bistår advokatene kreditorer opp imot konkursboene og mot skyldnere, for eksempel i erstatningssaker om styreansvar etter aksjeloven § 17-1.