1. Innledning – forventningen om utbetaling av forsikring

Dersom det er tegnet skadeforsikring, og forsikringstakeren uforskyldt blir skadet i en ulykke, vil de fleste av oss tenke at det er en selvfølge at forsikringsselskapet utbetaler erstatning. Men ikke alle saker innen forsikringsretten er selvfølgelige. Forsikringstakeren og forsikringsselskapets interesser er ikke alltid sammenfallende, og uenighet om både vilkår og erstatningsutbetalinger forekommer.

2. Forsikringsavtalelovens bestemmelse om skadebegrensningsplikt

La oss si at et forsikringsselskap tilbyr en meget gunstig «synsforsikring», som vil dekke tilfelle der forsikringstakerens syn blir betydelig svekket. Dersom en forsikringstaker får synet sitt betydelig svekket, ville vedkommende sannsynligvis forventet å få full dekning. Men dette er ikke sikkert. Etter forsikringsavtaleloven kan forsikringsselskapet gi den forsikrede pålegg om tiltak som åpenbart vil begrense omfanget av selskapets ansvar, såfremt selskapet betaler for tiltaket. Dersom forsikringstakerens syn ville blitt perfekt igjen ved en billig og enkel øyeoperasjon, ville selskapet trolig pålagt vedkommende dette. Skadebegrensningsplikten gjelder strengt, men ikke dersom pålegget «gjør et urimelig inngrep i friheten til å råde over sin person». Har den forsikrede forsettlig eller grovt uaktsomt latt være å følge et pålegg som han eller hun plikter å etterkomme, kan selskapets ansvar settes ned eller falle bort

Om et krav om operasjon vil utgjøre et «urimelig inngrep» må vurderes konkret.

3. Høyesterett stadfester skadebegrensingsplikten ((HR-2021-1338-A)

I juni i år avsa Høyesterett (HR-2021-1338-A) en avgjørelse som ligner på eksempelet ovenfor. Tvisten stod mellom forsikringsselskapet Protector Forsikring ASA og en pilot, hvor arbeidsgiveren hadde tegnet en såkalt «lisensforsikring» til fordel for sine flygere.

Lisensforsikringen dekker tilfeller hvor piloten av helsemessige årsaker blir ansett som «unfit», og av den grunn mister retten til å fly. Men en dårlig helse kan forbedres. Sykdom kan kureres, og et tilbakekall av en flylisens trenger ikke være varig.

Lisensforsikringen til Protector hadde også vilkår som tok hensyn til om piloten var å anse som «unfit» eller «varig unfit». Om piloten «har vært sammenhengende sykmeldt i 12 måneder eller har fått inndratt sin medical og forsikredes flylege videre vurderer flygeren som unfit, og den medisinske tilstanden vurderes som varig», kunne vedkommende kreve delutbetaling. Først etter ytterligere 12 måneder, og om flygeren ble ansett som «varig unfit», skulle resten av forsikringen utbetales.

Flygeren som saken gjaldt fikk i oktober 2015 påvist en gallestein på ca. 1 cm. Av denne grunn ble pilotens flylisens trukket tilbake, og vedkommende hadde vært sykemeldt siden november 2015.

Piloten anførte at han var «varig unfit» og krevde full utbetaling av selskapet. Selskapet på sin side mente at piloten ved å ta en enkel gallesteinsoperasjon, med stor sannsynlighet ville bli frisk. Selskapet mente derfor at piloten var pliktig til å la seg operere mot at de betalte for operasjonen, jf. forsikringsavtalelovens regel om skadebegrensningsplikt.

Piloten ønsket ikke å la seg operere, og mente at selskapets pålegg om å gjennomføre operasjonen utgjorde et «urimelig inngrep» i hans frihet til å råde over sin person. Piloten mente at en gallesteinsoperasjon ikke var et bagatellmessig inngrep, og at det var en ikke ubetydelig risiko for vedvarende plager som ville påvirke hans livskvalitet. Til Høyesterett anførte han at han var lite plaget, og at han hadde en forståelig frykt både for å bli lagt i full narkose, for selve operasjonen og for komplikasjonene den kunne føre til.

Høyesterett vurderte pilotens anførsler, men ga forsikringsselskapet full seier i saken. Retten mente at operasjonen ikke var spesielt omfattende. Verken frykten for narkose eller uforutsette komplikasjoner var tilstrekkelig for at piloten kunne nekte å la seg operere. Selv om piloten levde godt med plagene, viste Høyesterett til at det å miste sitt yrke også måtte være en belastning for ham. Selv om en operasjon ville utsette ham for enkelte belastninger, var altså ikke disse så tyngende at det ville være urimelig å pålegge ham tiltaket.

Piloten hadde derfor, gjennom sin skadebegrensningsplikt, plikt til å følge selskapets pålegg om operasjon. Siden piloten forsettlig hadde unnlagg å følge pålegget om operasjon, falt forsikringsselskapets plikt til å utbetale erstatning bort.

4. Avslutning

Det som ved første øyekast kan synes som selvfølgelig, trenger derfor nødvendigvis ikke å være dette. Forsikringstakernes forventninger kan raskt komme i strid med forsikringsselskapenes syn. Våre advokater i Molde bistår forsikringstakere, og kan kontaktes i alle typer forsikringssaker.