Ektefeller vil normalt opparbeide seg formue under ekteskapet. Formuen kan for eksempel bestå av fast eiendom (bolig og hytte), kjøretøy, bankinnskudd og verdipapirer. Når ektefellene går fra hverandre (skilsmisse/separasjon), må disse verdiene deles – et såkalt skifteoppgjør. I Norge regulerer ekteskapsloven hvordan skifteoppgjøret skal foregå.
Det klare utgangspunktet for ethvert skifteoppgjør mellom ektefeller, er at partenes samlede formue, det vi kaller «fellesseiet», skal deles likt. Likedeling er hovedregelen, noe som fremgår av ekteskapsloven § 58 første ledd. Dersom en av partene under ekteskapet har kjøpt seg en bil, vil bilen være en del av felleseiet selv om vedkommende betalte utelukkende av sin egen lønn. Den andre parten skal ha halvparten av bilens verdi i felleseieskiftet.
Ekteskapsloven har imidlertid noen viktige unntak fra prinsippet om likedeling. Det er særlig reglene om skjevdeling som kan gi utfordringer og vanskeligheter i skifteoppgjøret. Skjevdeling innebærer at verdier av formue kan kreves holdt utenfor delingen.
Det er den enkelte part som må fremsette krav om skjevdeling. Vilkårene går frem av ekteskapsloven § 59 første ledd som lyder:
«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»
Det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden for at formuen kan tilbakeføres til midler han eller hun eide ved inngåelsen av ekteskapet eller senere har ervervet ved arv eller gave. Skjevdeling innebærer ikke et krav om å ta med seg en eiendel ut av skiftet eller et naturalkrav – skjevdeling omfatter verdikrav.
Vanligvis oppstår det ikke noen bevismessige problemer der de opprinnelige eiendelene er i behold på skjæringstidspunktet. Det er når de opprinnelige eiendelene er byttet om med andre formuesgoder og blandet sammen med ektefellenes likedelingsmidler, at problemene oppstår. For eksempel kan pengearv gå inn på konto, og sammenblandes med likedelingsmidler. Ved ombyttings- og sammenblandingstilfeller vil spørsmålet være om de formuesgodene som kreves skjevdelt har tilstrekkelig økonomisk identitet med de opprinnelige skjevdelingsmidlene. Spørsmålet er hva som skal til for at klarhetskravet er oppfylt for at formuen «klart kan føres tilbake til», altså beviskravet.
Av forarbeidene til bestemmelsen går det frem at formuleringen «klart kan føres tilbake til» ble valgt for å få frem at ektefellen ikke vil ha rett til skjevdeling dersom det er tvil om formuen stammer fra midler som nevnt i ordlyden, jf. NOU 1987:30 del II, side 130 og senere Ot.prp.nr.28 (1990–1991) side 121. Det kreves etter dette mer enn alminnelig bevisovervekt, noe som ved flere anledninger er presisert gjennom rettspraksis, se for eksempel Rt-2015-710 avsnitt 31 og 32.
Høyesterett behandlet i 2020 en sak som gjaldt spørsmål om skjevdeling av verdien av aksjer i selskaper der ektefellen har vært ansatt, HR-2020-1760-A. Høyesterett viste i sin vurdering av beviskravet, se avsnitt 44 til at:
«I Lødrup og Sverdrup, Familieretten, 8. utgave, 2016 side 273 er kravene til bevis i tilknytning til ombyttings- og sammenblandingstilfellene oppsummert som følger:
«At bevisbyrden ligger på den som krever skjevdeling, betyr ikke at den konkrete pengestrømmen må følges i detalj gjennom alle ombytninger. Prinsippet om fri bevisbedømmelse gjelder også her, og dommeren kan være overbevist om at verdiene finnes hos ektefellen, selv om ikke alle ombytninger kan dokumenteres fullt ut. Blir de konkrete beviskravene for strenge, kan det føre til uheldig favorisering av ektefeller som ‘samler på papirer’ og slik kan dokumentere et hendelsesforløp nøyaktig.
Jeg er enig i det som er uttalt her»
Det gjelder således ikke et krav om at den konkrete pengestrømmen må følges i detalj for at skjevdeling kan skje selv om midlene har vært ombyttet.
For ordens skyld neves at retten til skjevdeling kan avskjæres gjennom ektepakt, jf. § 44. Dersom skjevdeling vil føre til et urimelig resultat kan også domstolen bestemme at kravet helt eller delvis kan falle bort, jf. § 59 annet ledd. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.
Våre advokater i Molde har lang erfaring med spørsmål som reises ved samlivsbrudd og skilsmisser, og kan bistå partene ved å gjennomføre felleseieskiftet.