Tvister mellom et borettslag og beboer knyttet til dyrehold oppstår jevnlig. Mange borettslag har forbud mot dyrehold i sine vedtekter. Det er viktig å være oppmerksom på at selv om vedtektene gir forbud mot dyrehold, gir ikke overtredelse av dette forbudet automatisk borettslaget rett til å kreve at beboeren flytter. Borettslagsloven § 5-11 gir anvisning på en interesseavveining, også i tilfelle hvor det foreligger et forbud mot dyrehold. Har andelseieren «gode grunner» for å ha f.eks hunden, og den samtidig ikke er til «ulempe» for andre beboere, kan dyreeieren beholde dyret der til tross for vedtektsforbudet.
En slik sak var nettopp oppe i Agder lagmannsrett (LA-2019-141293-2), hvor retten kom til at det ikke var hjemmel for borettslagets salgspålegg til andelshaveren, han ble frifunnet og tilkjent sakskostnader for både tingrett og lagmannsrett.
Lagmannsretten fant at hundeeieren hadde «gode grunner» for å ha hund. Det ble vist til helseproblemer av psykisk art og at det var viktig for ham med den tryggheten hunden gav. Mht til mulige ulemper for andre brukere, var det særlig en av de øvrige andelseiere som ble påberopt av borettslaget, og at hun hadde angst for hunder, samt allergi. Retten vurderte dette grundig, men fant at ulempene var svakt dokumentert, at frykten var «mindre rasjonell» og ulempene var «ikke noe mer enn en objektiv ulempe uten egentlig praktisk betydning.»
Et forbud mot dyrehold i vedtektene er således ingen «garanti» for at det ikke kommer dyr i borettslaget, idet interesseavveiningen vil kunne falle ut til fordel for dyreeieren.
Saken kostet borettslaget dyrt. Tre dagers omfattende hovedforhandling i ting- og lagmannsrett, og med ca kr 750.000, – i samlede idømte sakskostnader. Med antatt tilsvarende kostnader til egen advokat, kostet «moroa» borettslaget nærmere kr 1,5 MIO.