Koronaviruset (Covid-19) og myndighetenes tiltak for å begrense smitte, virker inn på de fleste samfunnsområder. Også for bygge- og anleggsbransjen vil situasjonen kunne gi konsekvenser, både for byggherre og entreprenør.
Restriksjonene som myndighetene har innført kan gi flere utfordringer for prosjektet, for eksempel hva gjelder leveranser, likviditet og tilstedeværelse på byggeplassen. Forsinkelser i prosjektet kan for eksempel gi konsekvenser for fremtidige leieinntekter og salgsinntekter.
Spørsmålet som oppstår er om situasjonen, som koronaviruset har skapt, kan gi grunnlag for vederlagsjustering eller fristforlengelse, evt. begge deler.
NS-kontraktene (NS 8405, NS 8406 og NS 8407) som vanligvis benyttes i byggesaker har bestemmelser om både vederlagsjustering og fristforlengelse.
Kort forklart kan entreprenøren kreve vederlagsjustering ved endringer, forsinkelser eller svikt ved byggherrens ytelser, eller dersom det oppstår hindringer for oppfyllelsen som byggherren har risikoen for. Vederlagsjusteringen vil for tilfelle sikre at entreprenøren ikke lider tap. Dersom det er entreprenøren selv som bærer risikoen for den situasjonen som er oppstått, vil selvsagt kravet avvises av byggherren.
Etter de innførte myndighetstiltakene vil nok flere byggherrer oppleve å motta krav om vederlagsjustering. Mest sannsynlig vil krav på vederlagsjustering fra entreprenøren bli avvist i medhold av reglene om force majeure. Etter NS-kontraktene har både byggherre og entreprenør krav på fristforlengelse dersom fremdriften i prosjektet hindres av forhold utenfor partenes kontroll som ikke kunne vært tatt i betraktning ved inngåelsen av kontrakten, og som partene ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av – altså force majeure eller uforutsette hindringer. Ved force majeure-tilfeller har ikke entreprenøren krav på vederlagsjustering, men begge parter kan altså kreve fristforlengelse. Lengden på fristforlengelsen må vurderes ut ifra de følgene situasjonen har hatt for fremdriften. Disse følgende må parten dokumentere.
Ved fristforlengelse ved force majeure vil partene selv være ansvarlig for de merkostnadene som påløper. Siden hindringen er uforutsett kan ikke parten velte merkostnaden over på den andre.
Det er derfor viktig at partene i kontraktsforholdet har løpende dialog, og at alle eventuelle hindringer dokumenteres og oversendes snarest. Det er avgjørende at NS-kontraktenes varslings- og svarplikter overholdes. Situasjonen er krevende for begge parter, men med god og åpen dialog vil en forhåpentligvis finne gode løsninger – til det beste fo