- Innledning
Det er et stadig økende fokus på miljø og klima. For aktørene i byggebransjen kan det være greit å vite at dette kan få konkrete konsekvenser også for de.
Her vil vi løfte frem noen eksempler.
2. Kort om «bærekraft»
Særlig ordet «bærekraft» brukes hyppig for eksempel i artikler og medieoppslag, og gjerne i ulike sammenhenger og uten at ordet kanskje alltid har et like klart innhold.
EU har etablert sitt eget system, EUs taksonomi, hvor hensikten kort forklart er å definere hva som er bærekraftig aktivitet. Vi skal ikke her gå nærmere inn på EUs taksonomi – temaet er egnet til egen behandling. I denne artikkelen er det greit å vite om at EU har forsøkt å gi ordet «bærekraft» et mer konkret innhold.
Se i punkt 3.4 for noen tanker om taksonomiens betydning for byggebransjen.
3. Eksempler hvor miljø- og klimafokus kan få påvirkning for aktørene i byggebransjen
3.1 Endringer i plan- og bygningsloven
Regjeringen til Erna Solberg la frem forslag til endringer i plan- og bygningsloven (Prop. 64 L).
Endringsforslagene innebærer blant annet en større adgang for kommuner til å gi unntak fra tekniske krav. I tillegg vil forslagene tydeliggjøre plan- og bygningsmyndighetenes adgang til å gi pålegg i situasjoner hvor byggverk utgjør en fare eller lignende. Det er også foreslått en bestemmelse som gir mulighet til å gi pålegg om øyeblikkelig sikring og fjerning av såkalte «eierløse byggverk».
I begrunnelsen for endringsforslagene inntok regjerningen et eget punkt om oppfølging av bærekraftsmålene vedtatt i 2015 av FNs medlemsland. Departementet skrev blant annet at «[b]ærekraftsmålene omfatter alle land og berører alle deler av samfunnet. Norge har et stort ansvar for å bidra til oppnåelsen av målene innen 2030.» Regjeringen fremhevet at vi tilbringer mellom 70–90 prosent av våre liv innendørs, og at gode og velfungerende boliger derfor er en grunnleggende forutsetning for blant annet et bærekraftig lokalsamfunn. De viste til at «de siste årene har bygningsmassen kun økt med om lag 0,7 prosent årlig», og at de fleste boliger og bygninger derfor allerede er bygd. For å sikre et effektiv gjenbruk, mener regjeringen derfor det er viktig med enklere regler for ombygging, rehabilitering og bruksendring av bygningsmassen. Slik kan eldre bygninger nyttes i lengre tid, noe som skal bidra til blant annet bærekraft.
3.2 Nye miljøkriterier for anleggsanskaffelser, direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Når for eksempel kommuner eller fylkeskommuner skal inngå bygge- og anleggskontrakter til verdi 100 000 kroner eller mer, gjelder anskaffelseslova. Loven har en egen bestemmelse i § 5 om blant annet miljø: Det offentlige skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og de skal fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) lanserte i november 2020 nye miljøkriterier for anleggsanskaffelser. Med dette fikk offentlige byggherrer et felles utgangspunkt de kan bruke i kunngjøringene. Leverandørene fikk samtidig et mer omforent krav fra byggherrene. Kriteriesettene ble utformet i samarbeid med blant annet eksperter på miljø, byggherrer og bransjen. Formålet er å gjøre det enklere for innkjøpere å ivareta miljø i anskaffelsene, og entreprenørene skal kunne vite hvilke miljøkrav som gjelder. Blant kategoriene er transport, rigg og drift, utslipp fra byggeplass og inneklima.
Målet er at disse kriteriesettene fortløpende skal videreutvikles i tråd med utviklingen i teknologi og markedet.
3.3 Miljøsertifisering av byggeprosjekter
Det er i bransjen utarbeidet ulike såkalte miljøsertifiseringer. På miljødirektoratet sine nettsider er miljøsertifisering beskrevet som «en ekstern verifisering av miljøstyringssystemet som gir omverdenen sikkerhet for at virksomheten arbeider seriøst med å redusere sin påvirkning på det ytre miljøet».
Eksempel på slike sertifikat er BREEAM, med sin tilpassede BREAAM-NOR. Dette er et sertifiseringsverktøy innen bygg.
Sertifiseringsverktøyet CEEQUAL er et annet eksempel, som gjelder mer for anleggsprosjekter. Verktøyet kan brukes for eksempel innen veiprosjekter, bygging av jernbane, broer og parkanlegg.
Et annet eksempel er Svanemerket, som har merking innen blant annet bygg og bolig, og mer konkret for eksempel på oppvarming, bygningsmaterialer, vinduer og dører.
Bedrifter med slike sertifiseringer kan nok ha et konkurransefortrinn, som følge av at stadig flere aktører er opptatt av miljøet. Sertifiseringer kan bidra til å unngå såkalt grønnvasking samt at bedriften er i forkant og er bedre rustet til å møte for eksempel kommende miljøkrav.
Med slike sertifikater kan bedrifter utad vise at prosjektet har tatt hensyn til klima og miljø i større grad enn det som ellers følger av eventuelle minstekrav i lover og forskrifter.
3.4 Taksonomiens betydning for bygg og anlegg
Som nevnt i punkt 2 skal vi ikke her redegjøre for EUs taksonomi. Men det er interessant å tenke om EUs taksonomi kan få betydning for byggebransjen.
I utgangspunktet gjelder taksonomien for finansforetak, børsforetak og foretak med over 500 ansatte. Allikevel er det sannsynlig at taksonomiens krav kan få betydning – i alle fall indirekte – for en rekke andre bedrifter.
Som nevnt kan det være et konkurransefortrinn å kunne markedsføre seg som «miljøvennlig», «bærekraftig» eller andre lignende uttrykk. Også miljøsertifiseringer, jf. punkt 3.3, kan brukes for eksempel i markedsføring. Det er ikke usannsynlig at EUs taksonomi blir innarbeidet såpass at overholdelse av dens krav alene kan brukes som et markedsføringstiltak. EUs taksonomi vil være et helt konkret og detaljert bevis på at aktiviteten i bedriften faktisk kan kalles «bærekraftig».
Taksonomien gjelder finansforetak og banker. Det er derfor sannsynlig at bedrifter som anses som oppfyller taksonomiens krav vil bli mer attraktive investeringsobjekter samt få bedre vilkår og betingelser hos sine banker. Investorer vil nok unngå å investere i såkalte «grå bygg. Et eget spørsmål er jo om det på sikt blir et krav om å oppfylle EUs taksonomi for å få finansiering.
Det er altså sannsynlig at EUs taksonomi vil få betydning for aktørene i byggebransjen.
4. Oppsummering – veien videre
Vi har her sett på noen konkrete utslag miljø- og klimafokus kan ha for aktørene i byggebransjen. Dette er det greit å være klar over.
Fokuset på miljø og klima, samt bruken av ordet «bærekraft», vil neppe avta i fremtiden. Bedrifter som med troverdighet kan markedsføre seg som for eksempel miljøvennlige, bærekraftige eller vise til miljøsertifiseringer, vil kunne ha et konkurransefortrinn.
I tillegg er det normalt bra for omdømme å være miljøvennlig.
Det er sannsynlig at det i fremtiden vil komme flere krav begrunnet i hensynet til miljøet og klimaet. Dette kan være krav fra lovgiver, fra byggherrer eller fra finansinstitusjoner. Også derfor er det fornuftig allerede nå å gjøre grep for å justere sin virksomhet til å være (mer) miljøvennlig og bærekraftig, slik bærekraft er definert i EUs taksonomi.
Kanskje er det også en mulighet for nytenkning, utvikling og grunder-virksomhet: I det stadig økende fokuset på og kravene knyttet til miljøhensyn, ligger det nok et potensial for nye ideer, nye produkt og nye måter å drive virksomhetene på.
Vi anbefaler uansett at bedrifter allerede nå gjør grep i retning av å bli mer miljøvennlig – her vil det lønne seg å være litt i forkant. Et godt utgangspunkt kan være å gjøre seg kjent med kravene som EUs taksonomi stiller blant annet til nybygg.
Vårt kontor i Molde kan bistå blant annet med å gjennomgå disse kravene.