1. Innledning – arbeidsmiljølovens § 17-6 og § 17-7

Arbeidsmiljøloven kapittel 17 inneholder spesialregler for hvordan rettssaker som gjelder tvister om arbeidsforhold skal gjennomføres. Blant annet er det bestemt at i alle rettssaker, som for eksempel gjelder avskjed eller oppsigelse, skal retten settes med to meddommere i tillegg til fagdommeren. Denne artikkelen vil redegjøre for hvordan meddommerordningen fungerer, jf. arbeidsmiljøloven § 17-6 og § 17-7, og konsekvensen dersom spillereglene ikke følges.

2. Oppnevningen av meddommerne skjer etter forslag fra partene

Som nevnt skal alle hovedforhandlinger settes med to meddommere. Når det skal bestemmes hvem meddommerne skal være, er det selvsagt avgjørende at retten samlet sett fremstår som balansert og egnet til å gi tillitt og legitimitet til avgjørelsen.

For å sikre en slik balanse har hver tingrett har en liste over arbeidslivskyndige meddommere. Kandidatene på listen er oppnevnt etter forslag fra organisasjonene til både arbeidsgiver og arbeidstaker. Tingretten vil typisk sende over listene med navn til partene i saken, som deretter spiller inn sine foretrukne kandidater.

Partene foreslår hver sin halvpart av det antall meddommere retten settes med i den enkelte sak. De to meddommerne oppnevnes altså etter forslag fra partene i saken, og som hovedregel vil retten settes med meddommere som er valgt av partene.

3. Hva om retten kun settes med meddommere som er valgt fra den ene parten?

Nylig behandlet Høyesterett en sak om feil sammensetning av meddommerne, og hvilken konsekvens en slik feil skulle ha.

Forut for hovedforhandlingen hadde tingretten, etter forslag fra partene, oppnevnt én meddommer fra hver av partenes lister. Dette var i tråd med arbeidsmiljølovens § 17-7 andre ledd. Arbeidsgivers førstevalg kunne imidlertid ikke delta under saken, og det ble da oppnevnt en ny meddommer. Problemet var at den nye meddommeren ikke stod på arbeidsgivers liste, men arbeidstakers. Dette innebar at begge de to meddommerne i saken var foreslått av arbeidstakersiden.

Arbeidsgiver mente at tingrettens sammensetning, som var i strid med prinsippet om at begge parters kandidater skulle være representert, var en saksbehandlingsfeil som innebar en absolutt opphevelsesgrunn etter tvisteloven § 29-21 om saksbehandlingsfeil.

Lagmannsretten behandlet arbeidsgivers anke, men mente at tingrettens oppnevning ikke innbar en slik feil at retten ikke var lovlig sammensatt. Det forelå derfor ikke, etter lagmannsrettens syn, en saksbehandlingsfeil som ubetinget førte til opphevelse.  Lagmannsretten viste imidlertid til tvisteloven § 29-21 første ledd, som sier at en feil ved saksbehandlingen «skal tillegges virkning hvis det er nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for den avgjørelsen som er anket». Etter å ha vurdert spørsmålet kom lagmannsretten til at «utvelgelsen av meddommerne «kan» ha hatt betydning for tingrettens domsresultat». Tingrettens dom ble derfor opphevet, og arbeidstaker anket avgjørelsen til Høyesterett.

Høyesteretts ankeutvalg var ikke enig med lagmannsretten i at saksbehandlingsfeilen ikke var en absolutt opphevelsesgrunn. Ankeutvalget uttalte at:

«De arbeidslivskyndige meddommerutvalgene er dels oppnevnt etter forslag fra arbeidsgiverorganisasjon og dels etter forslag fra arbeidstakerorganisasjon, jf. arbeidsmiljøloven § 17-6. Meddommerne fra disse utvalgene har vanligvis en nærmere tilknytning til arbeidslivets parter enn det som er vanlig for meddommere. Å bare oppnevne meddommere foreslått av den ene parten kan derfor medføre at retten ikke blir tilstrekkelig uavhengig og upartisk sammensatt, og legger ikke til rette for en tillitsskapende behandling av saken, jf. tvisteloven § 1-1. Etter ankeutvalgets syn er dette en saksbehandlingsfeil som må tillegges ubetinget virkning etter tvisteloven § 29-21 andre ledd bokstav b. Tingrettens dom må derfor oppheves. Dette er i tråd med den konklusjonen lagmannsretten kom til.»

4. Avslutning – viktigheten av at retten fremstår som balansert

Saken viser viktigheten av at partene melder inn sine forslag til meddommere, og at retten så langt som ordningen tillater det fremstår som balansert. Som lagmannsretten drøftet i sin avgjørelse, vil meddommerne i utvalget gjerne ha ledende posisjoner i sine respektive fagforeninger. Selv en meddommer ikke skal opptre på vegne av sine fagorganiserte, kan en ikke utelukke at den enkelte meddommer vil være farget av sin bakgrunn og at dette kan innvirke på saksutfallet.

Etter vårt syn er Høyesteretts konklusjon riktig. Det vil si at en sammensetning av to meddommere fra den ene siden, må føre til automatisk opphevelsesgrunn. Våre advokater i Molde har bred erfaring innenfor arbeidsrettslige temaer, og bistår både arbeidsgivere og ansatte i arbeidstvister. Vi deltar i drøftelsesmøter og forhandlingsmøter når oppsigelse eller avskjed er gitt, og bistår våre klienter overfor domstolene.