Stortinget har den 14. mai 2019 vedtatt ny lov om arv og dødsboskifte og et nytt kapittel 18 i ekteskapsloven. Det antas at loven vil tre i kraft 01.07.2020. Fram til dette tidspunktet vil gjeldende lover om arv og skifte fortsatt gjelde.
Den nye arveloven viderefører i hovedsak prinsippene i gjeldende lover om arv og skifte.
Loven er inndelt i fire deler: en del med innledende bestemmelser, en del om retten til arv, en del om skifte av dødsbo og en del med avsluttende bestemmelser. Det er lagt vekt på at loven skal være brukervennlig, med en oversiktlig struktur og med et språk som kan forstås også av dem som ikke har juridisk bakgrunn.
Det er enkelte endringer som det kan være verdt å merke seg:
• En del av arven må fortsatt gå til livsarvingene, hvis arvelater har det. Samlet pliktdel er fortsatt 2/3 av arven, mens maksimalbeløpet for den enkelte livsarving er økt noe fra dagens arvelov. Dette er samtidig knyttet til grunnbeløpet i folketrygden («G»), slik at pliktdelen vil øke i takt med økningen i G. Pliktdelen skal utgjøre 15 G for den enkelte livsarving. I dag vil det si at maksimalbeløpet for den enkelte arving vil være ca 1,5 mill.
• Pliktdelsreglene er samtidig myket opp på et annet punkt, ved at arvelater kan bestemme at enkelteiendeler i boet skal tilfelle en bestemt av arvingene, selv om verdien av denne overstiger vedkommendes rett til pliktdel. Den som mottar eiendelen må betale inn det overskytende til boet.
Dersom du har opprettet testamente hvor det er tatt direkte hensyn til pliktdelsreglene etter gammel lov, kan det være fornuftig å vurdere om dette skal endres når den nye loven trer i kraft.